Verden rundt for å finne den optimale teknologien
I dag har vi vært på bedriftbesøk hos Norsk tekstilgjennvinning på Pindsle. Der fikk vi en innføring av daglig leder Pål erik Haraldsen, i hvordan prosessen foregår. Gjennomsnittlig kaster hver nordmann 19 kg tøy i året! Pål Erik Haraldsen, og hans team har reist verden rundt for å finne den optimale teknologien for gjennvinning av tekstiler. Norsk tekstilgjennvinning fikk 20 millioner av Innovasjon Norge, for å utvikle ideen.
Gjennvinningsprosessen
Norsk tekstilgjenvinning tar inn utslitt tøy fra fortrinnsvis helsesektoren og hotellnæringen. Det koster 1800 kr pr tonn tøy som leveres. Tøyet kjøres gjennom avanserte kameraer, som leser tekstilens sammensetning. Knapper, etiketter, glidlåser og merker fjernes. Klærne sorteres etter farge. Deretter kjøres tøyet videre i maskiner som kutter opp tøyet i små biter. Resutatet blir enten lange fibre som kan spinnes til ny tråd, og blir til nye klær, eller de blir til korte fibre som kan brukes i murproduksjonen, alt etter kvaliteten på tekstilene som gjenvinnes. Se hvordan det foregår her: Norsk tekstilgjenvinning film på YouTube.
Globale utfordringer
Norge og resten av verden har store utfordringer med tekstilavfall. Mindre enn 2 % tekstiler gjenvinnes, og tekstilavfall står for 10% av det globale klimagassutslippet. I 2025 er blir det krav om utsortering av tekstil fra restavfall – Vesar har i dag gode retningslinjer, og de samarbeider med UFF. Så lenge klærne er rene, og tørre og legges i pose merket ødelagt tas kan det legges i UFF. Det eneste av tekstiler som skal i restavfall er undertøy og hullete sokker. Ikke legg tøyet i poser på utsiden av klescontainere, da kan de bli våte, og det utvikles jordslag. Klær med jordslag kan ikke gjenvinnes,de må kastets.
Hva kan vi forbrukere bidra med for å minske tekstilavfall?
Et hjertesukk til alle er å være mere bevisst på å kjøpe klær av god kvalitet, og gjerne klær som er kortreiste. Høy kvalitet på klærna gjør at vi kan ha glede av klærene i mange å fremover, og de blir verdt å reparere. Kjøp gjerne brukte klær, og vær flinkere til å reparere klær som blir ødelagt. Haraldsen påpekte at det er lite bærekafting å kjøpe 3 brukte plagg på Fretex å sy det om til et plagg, da har man i realiteten kastet 2 plagg, og kun reddet et plagg. Vi i Draga oppfordrer alle til å være mer bevisste på klær, slik at vi kan bidra litt for å bedre miljø vårt!